Rostadbakkplassene
Rostadbakkan bestod av en liten koloni av 6 husmannsplasser som hørte til under Rostad gård. Det var drift på plassene i en hunderårsperiode fra ca 1820. Maria Hegdal Valberg f. 1883, fortalte at hun mintes det bodde 35 personer her i alt. Disse «plassfolkene» jobbet under Jørgen Richter på Rostad Gård, senere også under sønnen Ole Richter.
Husmannsplassene på Inderøy
Før år 1720 var det svært få husmannsplasser på Inderøy. Folketallet hadde gått nedover, slik at rundt år 1700 lå jorda på 62 gårder øde, og av disse var 40 ubebodde. Men fra år 1750 økte folketallet raskt, og behovet for boplasser økte – flere og flere husmannsplasser ble anlagt. Rundt 1820 var det like mange husmannsplasser som gårder i kommunen, ca 220 stk.
Husmannsplassene økte i antall helt fram til 1875, da var det omtrent 600 boplassar med jord på Inderøy. Så snudde det, og plassene ble fraflyttet og jorda lagt tilbake til gårdene igjen. I 1940 var det 4 personar som ble regnet som husmenn i gamle Inderøy kommune.
Grunnen til at 1875 ble et vendepunkt i bosettingsmønsteret er sammensatt: Introduksjonen av nye maskiner i jordbruket gjorde behovet for arbeidsfolk mindre. Industri av ymse slag kom. Utbygging av jernbane, telegraf og elektrisk kraft tok over den arbeidskrafta som før var knytta til jordbruket, og folk flytta dit de fikk arbeid. (Daglig pendling til Steinkjer og Levanger var nok ikke så aktuelt den gang !). I tillegg fikk vi den store folkevandringen til Amerika, der særlig ungdom dro fra landet.
Men merkene etter husmannsplassane er fortsatt synlige, særlig hustuftene.
Husmenn under Jørgen Richter på Rostad Gård
Fra omlag 1750 økte folketallet raskt på Inderøy og behovet for boplasser økte – antall husmannsplasser økte helt fram til 1875. Etter det ble det en gradvis nedgang hovedsakelig grunnet endring i gårdsdriften som førte til mindre behov for arbeidsfolk
Det var 6 plasser. Om vi kommer gående ned fra Rostad eller fra Rå er den første plassen vi kommer til Ytterbakken, eller ”Martinplassen” etter Martin Pedersen som var siste plassmannen her. Samtidig var Johannes og Lorense plassfolk i naboplassen, Nerbakken eller ”Johannesplassen”. Johannes var en original og heller ingen regne- og skrivemester, men gjorde arbeidet sitt på gården, også når han kom opp i åra.
Hvordan var det å være husmann på den tida ?
Husmennene på Rostad hadde kontrakt med Jørgen Richter på Rostad Gård. Kontrakten nedenfor mellom Richter og Jakob Pedersen fra 1836 viser at husmannen hadde arbeidsplikt på gården når det var behov og betalte en årlig leie for plassen. Enkelte av husmennene hadde viktige roller på Rostad i forbindelse med «industrieventyret» – her krevdes til tider kloke hoder og ingeniørkunst. Andres Olsen Grøtte fra Meldalen på «Lunden» var en av disse.
Husmannens levekår
Den 5. april 1836 underskrev Jakob Pedersen Rostadbakken husmannskontrakt med Jørgen Richter. Kontrakten sa at han skulle få overta halvdelen av plassen som Peder Jakobsen (faren) hadde, under visse forpliktelser,
Oversikt over husmannsplassene langs kulturstien
Vestre Rostadbakken – Martinplassen
Denne husmannsplassen er anlagt straks etter 1800, visstnok av en slektning til Richterfolket på Rostad. I 1875 satt enke Andrea Matiasdtr. med plassen. Hun ble oppgift med enkemann Martin Pedersen fra Vollen under Undersåker.
Nedre Rostadbakken – Johannesplassen
Denne plassen er trolig anlagt i 1836. Plassfolkene Jakob Pedersen og Olina Johannesdtr. var visstnok de første som bodde på plassen.
Oldervika II
Denne plassen var bygd på jord som var dyrka før. Det var Anders Olsen f. 1824 og Maria Andersdtr (fra Gudbrandsdalen) som satte opp plasshusa.
Lunden
Området ble visstnok brukt som lunneplass for tømmer til Rostadsaga like ved. Balsamtrærne som det er mange av der idag har nok vokst opp etter at plassen ble nedlagt, men det store almetreet ved grunnmurene er nok det gamle tuntreet i Lunden.
Kvernbakken, Rostadbakken 1
Denne husmannsplassen er visstnok rydda av Petter Kristian Brunech omkring 1820. Han ble senere eier av en av Melhusgårdene. Peder og Magdalena kom flyttende fra Oldervika II (se egen tavle) i 1880 - åra og tok da over Kvernbakken.
Oldervika I – også kalt “Bakken”
De første plassfolka vi hører om her er Johannes og Edrikka Eriksdtr, omkring 1855. I 1865 blir Edrikka enke, men i 1875 har eldste dattera Elen Anna tatt over plassen. Hun er da gift med Bernt. Han var sønnen til Jens Anders Revik.
Husmannens levekår
Den 5. april 1836 underskrev Jakob Pedersen Rostadbakken husmannskontrakt med Jørgen Richter. Kontrakten sa at han skulle få overta halvdelen av plassen som Peder Jakobsen (faren) hadde, under visse forpliktelser,