Det er trolig Maria Mortensdtr. født 1814 som har gitt navn til denne plassen. Hun var fra Ytterøy og var gift med Ola Erikson som var husmann under en av Ulvingårdene. Her hadde han pliktarbeid, og i tillegg drev han med fiske. Ola og Maria drev den ene av de tre Sleipvikplassene og hadde en sønn, Eirik. Eirik fisket sammen med faren da han var gutt, men det var vanskelig med arbeid og han dro etterhvert til Amerika for å søke lykken. Like etter at Erik dro døde Ola, og Maria flytta fra Sleipvika (kanskje var hun nødt til å flytte). Hun fikk en jordbit litt lenger øst der hun og søsteren Siri rydda og bygde seg et nytt hjem: Mariaplassen.
Det var Maria som drev jorda og husarbeid, og Siri som var på sjøen. At Maria var et håndfast kvinnfolk ser vi av steinmuren langs åkerkanten. Dette var Maria sitt verk, og det ble et fint jordstykke hvor de kunne fø to sauer og en gris. Potet og korn dyrket de også. Nedenfor stua i en liten vik hadde Siri båtplassen sin – den heter enda i dag «Siri-støa». Dette var navnet på båtstøa (båtplass/fortøyning) sett fra land – fra sjøsiden ble den kalt «Kjerring-røffelet»*. Det var trolig en viss likhet…
Da Maria og Siri ble eldre kom det bud fra sønnen til Maria, Eirik. Han hadde nok funnet lykken i Amerika, og de måtte komme etter de og. På den måten ble det tomt på Maria-plassen – men navnet lever fortsatt videre.
* Bakenden på kjerringa…