Denne gården er første gang beskrevet så tidlig som 1490, da omtalt som Rørwiik. Mye tyder på at gården var delt, der den andre delen ble omtalt som Sindisåker (Sør-Røvika). Delen ned mot sjøen er også omtalt som «Havet». Det er flere mulige tolkninger av navnet: Røvik eller Rydvik kommer nok av å rydde jord. I muntlig tale brukes «Revika» lokalt, noe som kan bety «helligdom». Men at det er en vik er ganske åpenbart.
Anders er den første oppsitteren som er nevnt – i 1520. Ellers har det bodd mange embetsmenn på gården opp gjennom tiden – som fut, sorenskriver, og militært befal. Felles for flere av disse var at de eide gården i fellesskap med diverse institusjoner. I 1868 kjøpte staten gården som Kappelangård for Inderøy, noe den var helt fram til 2004. Selgeren hadde året før kjøpt gården av Ole Sundfær som tok «kårjord» på Havet (eget oppslag ca 1 km mot Straumen herfra). En av prestene (S. Vik) drev gården selv mens resten forpaktet bort jord/drift.
Fra 1913 har gården blitt drevet av samme familie og ble selveierbruk fra 2003.
Det første husmannsfolket som er beskrevet er fra 1762, og de bodde i Reviksjøen – en tror denne plassen senere ble omtalt som Øvre/nedre Sjøsveet (eget oppslag litt nærmere Straumen). Husmannsfolket tjente under kaptein Kiøbing – som da hadde Røvika.
I perioden gården var Kappelangård, var det 8 husmannsplasser her: Sneve, Raugrinda, Rauenget, (Skogen), Marka, Sjøgjerdet, Øvre og Nedre Sjøsveet, Ørsebekken, og tidligere også Rønningen.
Nedenfor stuelåna på Røvika ligger det en kjeller som har 1-meters tykke hvitkalkede steinmurer. Denne kan være fra 1600-tallet, men hva den ble brukt til kan en ikke med sikkerhet si. Den kan ha vært et fengsel i den tida futen bodde på gården – i taket er det smidde jernkroker som kan ha vært benyttet til å binde opp fanger. Eller den kan ha vært benyttet som vinkjeller av sersjanter, majorer og kapteiner i den tida det var dragonkvarter her. Potetkjeller var den ikke på den tida ettersom poteten ikke kom til landet før ca 1760.