Vannkraft, teglverk og jektbyggeri !
”Kveinhusmuren” er den siste synlige rest av det som en gang var et industrieventyr på Rostad. At muren står den dag i dag er et tegn på solid håndverk. Den er mura med flate steiner, uten bindemiddel.
Vannkraft
Så tidlig som i 1620 er det registrert en liten kvern lenger oppe i bekken. Da Jørgen Richter kom til Rostad i 1823 ville han utnytte bekken bedre. Han bygde en kvern her på denne muren, og et sagbruk litt ovenfor. På denne måten ble vannet utnyttet to ganger, – når saga gikk kunne også kverna gå. For å få mer vann til kverna og saga og for å regulere vannføringen, ble det laget en demning lenger oppe i elva.
Alt dette var nytt og stort, og det var behov for dyktige håndverkere. En av disse var Anders Olsen Grøtte fra Meldal. Han bosatte seg på husmannsplassen «Lunden», og var en dyktig og allsidig kar – både som snekker og smed. Han hadde også ansvar for mølla når den gikk.
Teglverk
Det var ikke bare kvern og sag som ble bygd på denne tida. Lenger oppe i Kvernbekken, på den andre siden av bygdeveien, er det et jordstykke som heter Verkensmyra. Her var det teglverk. Det ble for det meste produsert rør til drenering, men også takstein. For å brenne leire til tegl trenger en mye varme. I starten ble det brukt ved, og skogen på Rostad ble nesten fullstendig nedhogd. Derfor ble det fraktet inn kull sjøveien til kaia ved Rostadsjøen. Her ble kullet lagret i «kullbua», og kjørt til gården etter behov. Se eget oppslag ved Rostadsjøen.
Jektbyggeri
Det ble også bygd Jekter på Rostad med material fra egen skog. Jektbyggeriet lå antageligvis i Rostadbakken et sted, men dette er ikke bekreftet. Men det er fortalt at når en skulle sjøsette nye jekter, så var det hesten «Storsvarten» som trakk båten ut i vannet. Når hesten ikke nådde bunn lenger, så svømte den.
John Kristian Richter
Jørgen Richters nest eldste sønn het John. Han er lite omtalt i historibøkene, men var en meget driftig person. Han jobbet på gården hos faren, men også en stund etter at broren Ole overtok gården. Selv om Ole hadde odelen på gården, så var han nok mer interessert i politikk enn gårdsdrift.
Kanskje hadde John håpet å få overta gården i stedet for Ole, men uansett reiste han i 1868 (37 år) til New Zealand. Der gikk han i kompaniskap med to fra Trondheim og startet firmaet «Richter, Nannestad & Co». De startet med saueavl, og senere kjøpte de opp skogområder som de hogg ned og dyrket opp. Da det kom jernbane gjennom eiendommene, ble det bygd sagbruk og mølle, drevet av vannkraft. Erfaring hadde han fra Rostad. Det ble en stor bedrift som sysselsatte mange, og byen Palmerston North oppstod, på noen få år vokste den til flere tusen innbyggere.
Det ble sagt om John at han var praktisk, intelligent, og kunne utføre alt han foretok seg – bygge veier, bruer, hus, sagbruk og mølle, han var den fødte ingeniør !
En kan kun spekulere på hva som hadde skjedd om John Kristian Richter ikke hadde reist fra Rostad. Med hans egenskaper og gjennomføringskraft hadde det kanskje Utøya vært en industriby i dag ?
Kilde: Bilder lånt fra Rostads venner. Her kan dere lese mer om Richterfamilien og Rostad.
Relaterte artikler
Rostadkaia / Rostadsjøen
I dag er det rasteplass ved den gamle kaia nedenfor Rostad. I strandkanten kan en se steinmuren som er siste rest av kaia som ble anlagt her av Jørgen Richter etter at han kom til Rostad i 1823 (Han tok over gården i 1826 fra svigerfaren Ole J. Rostad).
Vannkraft
Her ble vannet i bekken utnyttet til å dra både Sagbruk og kornmølle. Vannet ble med andre ord brukt to ganger: Først drev vannet et undervannnshjul som drev saga, før det ble ledet i en renne til et overvannshjul som drev mølla. Når saga gikk, så gikk også mølla.