Kart og tavler | Kultursti Straumen - Vangshylla på Inderøy

Vangshylla

Opprinnelig var det husmannsplassen Vangshylla samt noen naust for Vangsgårdene som utgjorde dette strandstedet. Husmannsplassen er av de eldste vi kjenner, og den er nevnt allerede i 1661. Så tidlig som 1790 ble plassen kjøpt og utviklet seg etterhvert til en liten gård.

Gamleveien

Fra Vangshylla og rett opp gjennom bakkene gikk gamleveien, som var den første offentlige vei her fra begynnelsen av 1800-tallet. Men helt fra den første bosettinga i Vangsgrenda har det nok vært vei eller sti her for folk som skulle ned til naustene eller til sjøen. Etter at nyveien var ferdig i 1930, ble gamleveien redusert til avlingsvei og snarvei.

Rotvollvika

Dere står nå omtrent på grunnmuren til den gamle husmannsplassen Rotvollvika. Huset lå omtrent der veien er i dag, ned mot det øverste huset på toppen av bakken. Historien til plassen er kjent fra 1825, men den er sikkert mye eldre enn det. Det var en typisk husmannsplass med litt jord og med sjødrift som […]

Sysvedalen

Denne dalen går fra Rotvoldfjæra oppover mot Rotvold. Her er sikkert et veldig gammelt stykke dyrkajord - sørvendt og god jord. Navnet forteller at det er dyrka ved avsviing av krattskogen - altså et svee der det ble sådd korn. Videre forteller navnet at jordstykket vender mot sør.

Rotsveet

En gang i tida har denne flata vært benyttet til dyrking. Vi ser steiner som ligger i nedre kant av jordstykket fra da det ble ryddet, og som navnet antyder ble det ryddet ved avsviing, og brukt til å dyrke rotvekster. Det var vanlig å ha jordstykker som dette inne i skogen – her var […]

Bjønnbråtte

Ein bjørn kom tvers over Ulvingrenda, kryssa Leirdalen og kom opp forbi Ness-sanden. Der gjette en gutt buskapen på Ness. Bjørnen slo der ihjel ei kvige som han ga seg til å ete på. Etterkvart samla det seg mye folk der, og bjørnen vart jaga bortover "hallaren", over Bjønndalen og oppå dette platået.

Bjønndalen

Fra en liten bukt i landskapet går Bjønndalen bratt opp fra sjøen opp til dyrkajorda på Ness. Der var det tidligere to husmannsplasser - Bjønndalen og Sveet.

Sjøbygda – Forsgrenda

Bildet viser hvordan grenda så ut i 1922 da bildet ble tatt av Nils E. Aunet. Lengst i øst ligger gården Forr som er nevnt i skrifter fra 1500-tallet (1). Under denne gården var to husmannsplasser. Av disse lå den ene på Labergståa nede ved sjøen. Der bodde Kak-Hans som ernærte seg ved å selge brødvarer som han kjøpte i Mosvik. Han var også mye brukt som bedmann når det skulle være selskap. Labergståa var lasteplass den tida de fraktet ved med jekter til Trondheim.

Næssbakkin

Nærmest på bildet ser vi Nessbakkin, som var husmannsplass under Ness. Dette er en svært gammel husmannsplass, nevnt første gang i 1758. Plassen er liten, men i 1865 er opplyst at de fødde ku, 5 sauer, geit og gris. Det var Rasmus Jonson, f. 1816, og kona Marta Larsdtr. som var der da. De fikk kjøpe Nessbakkin omkring 1878, men solgte småbruket til Andreas Lorentsen, f. 1839 og Gurine Halvorsdtr.

Sjøenget, Ulvinbakkin, Sleipvika

Her lå det tidligere en liten grend av husmannsplasser, som etterhvert ble solgt som selvstendige småbruk.

Mariaplassen

Det er trolig Maria Mortensdtr. født 1814 som har gitt navn til denne plassen. Hun var fra Ytterøy og var gift med Ola Erikson som var husmann under en av Ulvingårdene.

Vegghushølet

Nedenfor Mariaplassen helt nede ved sjøen ligger Vegghushølet. Et vegghus var en primitiv hustype som ble benyttet i eldre tid, men de fantes og var bebodd her på Utøy så sent som første halvdel av 1900-tallet.

Arntplassen

Denne plassen lå i beitet rett ovenfor Råvika, og grunnmuren (Arntmuren) er enda lett å se. Det var en liten plass uten husdyr, men med litt potet og korn. I tillegg til gårdsarbeid (pliktarbeid) livnærte de seg med fiske. I 1801 bodde Arnt og Brita her. De hadde en datter og 3 sønner som alle […]

Råvika

Dette er en av de eldste husmannsplassene i bygda – kanskje anlagt så tidlig som i 1665, men helt sikkert fra 1701.

Rostadkaia / Rostadsjøen

I dag er det rasteplass ved den gamle kaia nedenfor Rostad. I strandkanten kan en se steinmuren som er siste rest av kaia som ble anlagt her av Jørgen Richter etter at han kom til Rostad i 1823 (Han tok over gården i 1826 fra svigerfaren Ole J. Rostad).

Næssiberget

Du kan se tufter etter husmannsplassen som lå her, men det er ikke kjent når den var i bruk og heller ikke hvem som bodde her. Plassen er ikke nevnt i skriftlige kilder og må derfor ha vært i bruk kun en kort tid. Like ved tuftene er det registrert en gravhaug. Kommer du fra […]

Vestre Rostadbakken – Martinplassen

Denne husmannsplassen er anlagt straks etter 1800, visstnok av en slektning til Richterfolket på Rostad. I 1875 satt enke Andrea Matiasdtr. med plassen. Hun ble oppgift med enkemann Martin Pedersen fra Vollen under Undersåker.

Nedre Rostadbakken – Johannesplassen

Denne plassen er trolig anlagt i 1836. Plassfolkene Jakob Pedersen og Olina Johannesdtr. var visstnok de første som bodde på plassen.

Første innskudd i Inderøy Sparebank

Da Olina døde i 1863 (Jakob var allerede død) etterlot hun seg flere mindreårige gutter. Ole Richter ble oppnevnt som verge for disse barna, som nok nok ble bortsatt i flere ulike hjem. Arven etter foreldra, 72 Speisidaler og 87 skilling, ble delt likt mellom de 8 barna.

Oldervika II

Denne plassen var bygd på jord som var dyrka før. Det var Anders Olsen f. 1824 og Maria Andersdtr (fra Gudbrandsdalen) som satte opp plasshusa.

Lunden

Området ble visstnok brukt som lunneplass for tømmer til Rostadsaga like ved. Balsamtrærne som det er mange av der idag har nok vokst opp etter at plassen ble nedlagt, men det store almetreet ved grunnmurene er nok det gamle tuntreet i Lunden.

Kvernbakken, Rostadbakken 1

Denne husmannsplassen er visstnok rydda av Petter Kristian Brunech omkring 1820. Han ble senere eier av en av Melhusgårdene. Peder og Magdalena kom flyttende fra Oldervika II (se egen tavle) i 1880 - åra og tok da over Kvernbakken.

Vannkraft

Her ble vannet i bekken utnyttet til å dra både Sagbruk og kornmølle. Vannet ble med andre ord brukt to ganger: Først drev vannet et undervannnshjul som drev saga, før det ble ledet i en renne til et overvannshjul som drev mølla. Når saga gikk, så gikk også mølla.

Oldervika I – også kalt “Bakken”

De første plassfolka vi hører om her er Johannes og Edrikka Eriksdtr, omkring 1855. I 1865 blir Edrikka enke, men i 1875 har eldste dattera Elen Anna tatt over plassen. Hun er da gift med Bernt. Han var sønnen til Jens Anders Revik.

Nausthaugen

Husmannsplassen Nausthaugen lå her. Det var en liten plass med 3 dekar i areal, og 3-4 sauer som buskap. Siste husmannsfolket var skredder Sivert Jørginus Arntsen og Olive Olsdotter. Sivert, født 1836, reiste rundt som skredder. Han tok 2 kr for å sy en hel dress.

Husmannens levekår

Den 5. april 1836 underskrev Jakob Pedersen Rostadbakken husmannskontrakt med Jørgen Richter. Kontrakten sa at han skulle få overta halvdelen av plassen som Peder Jakobsen (faren) hadde, under visse forpliktelser,

Hegdalsness

Dette var husmannsplassen Litleenget, som Arnt Hegdal og Guri Nilsdatter Ytterøy anla i 1827. Stua de satte opp dette året er gamlestua som står i dag. På taket ble det brukt spon.

Rategnet

Husmannsplassen Ratenget ble anlagt her rundt 1820 og ble nedlagt før 1875. De som ryddet plassen var trolig Ola Iversen og Serina Andresdtr. Revika.

Lysaker

Lysaker er et selvstendig bruk som aldri var husmannsplass, men kåreiendom* til Undersaker østre. Det var Folkvart Folkvartson og kona Beret Sivertsdtr. som i 1851 flyttet hit som kårfolk da de solgte Undersaker.

Naustgjale 1 og 2

Det var to husmannsplasser som het Naustgjale. Den nederste ble bygd rundt 1850 og lå rett nedenfor her - der hytta "Solbu" ligger. Det var Ola Sivertsønn og kona Olava Henriksdtr. som rydda denne plassen.

Asphaugen

Asphaugen var husmannsplassen Sivert Larson og kona Ingeborg Anna Jystad fikk feste på 3. jaunar 1850. Husmannsplassen ble skilt ut fra gården mora Beret eide, noe som forklarer hvorfor det var såpass mye jord til plassen.

Storfossen

Elva som renner her samler vann fra flere grender på Utøy. Derfor har elva mange navn: "Hoinsåkerelva" som den heter her, deler seg like ovenfor fossen. Der er det Kvamselva som kommer ned, og lenger oppe blir den til Oppigardsbekken.

Bier !

Dere står nå foran bostedet til flere hundretusen bier. Honning er blitt røvet fra ville bier i årtusener. Midt på 1800-tallet ble det startet med kuber med løse rammer i.

Trøa og Dammen

Trøa og Dammen var to husmannsplasser som lå like ovenfor her, begge ble ryddet og reist rundt 1830.

Kvamsholmen

Dette er nok den eldste av Kvamsplassene. Den er nevnt allerede i 1701, men er trolig mye eldre. I 1865 ble plassen kjøpt av Anton Grøn. Han kjøpte også opp Litlmarka og Holmsveet og slo alt sammen til et bruk. Flere av Grøn-slekta bodde her på Kvamsholmen fram til 1917 – da kjøpte Arnt Følstad […]

Kattaberget

Det står en gammel løe her som trolig stammer fra da det var husmannsplass mellom 1850 - 1910. Det var to generasjoner som bodde på den lille plassen. De dyrket litt potet, men alle som har bodd her drev med fiske.

Fjuru

Denne plassen har vært i den samme slekta fra 1865 da Gudtorm (husmann og skredder) bodde her sammen med kona Gurine. Han kom fra Gudbrandsdalen og var gift to ganger. I 1937 kjøpte det yngste barnebarnet hjemmet, og i dag er det fritidsbolig.

Rønningen

De eldste skriftlige kildene forteller at Johan Larson og kona Tale Lovisa Tørrisdatter bodde på denne husmannsplassen. I 1869 fikk de feste på "4 tolvfenning". I 1873 ble festeavtalen utvidet til 7 tolvfenning. Mor til Tale bodde her også en tid. De hadde flere barn, og når foreldra døde fikk eldste datter Kristine kjøpe plassen i 1957.