Husmannsplassen lå der husene er i dag.

Denne plassen har vært i den samme slekta fra 1865 da Gudtorm (husmann og skredder) bodde her sammen med kona Gurine. Han kom fra Gudbrandsdalen og var gift to ganger. I 1937 kjøpte det yngste barnebarnet hjemmet, og i dag er det fritidsbolig. Navnet «Fjuru» kommer nok fra den lange fjæra som gjør det mulig å gå ut til Kvamsholmene ved fjære sjø. Dette gjør at holmene bli landfaste en liten stund.

Det er flere sjøfugler som hekker på holmene, som i dag er fredet. Før ble det sanket både egg og dun der. Det ble også kjørt sand derfra, og holmene ble brukt som sauebeite fram til helt nylig.

Gudtorm var som nevnt en strandsitter. En strandsitter hadde ikke jord og husdyr, men borett ned mot sjøen. Sammen med to brødre kom han fra Lom i Gudbrandsdalen. Det var hungersnød og dårlige tider som tvang dem, sammen med mange andre, å vandre nordover i landet for å søke etter levebrød. Den eldste av brødrene, Paul, bosatte seg i Verdal. Han skal ha vært en av opprørerne i «Levangeropprøret» i 1851. Dette opprøret (Tranerørsla) ble dramatisert og satt opp som teaterstykke på Levanger under navnet «Raud Vinter». Paul måtte i tukthus for oppvigleri.

Den andre broren havnet visstnok i Lofoten. Gudtorm som var yngst, fødte 1830, ble gift med Gurine fra Stiklestad sokn. De kom og bosatte seg i Fjuruan rundt 1860. De hadde to barn. Sønnen Lørns giftet seg med Ingeborg F. Valberg og de fikk 10 barn. Men kort tid etter at det siste barnet ble født døde Lorns, 45 år gammel. Ingeborg satt igjen og skulle i tillegg til å oppdra alle barna også gjøre pliktarbeid på gården for å betale plass-leie. Det var nok hardt, men det gikk bra og alle barna vokste opp. I 1937 fikk en av sønnen (Leif) kjøpe plassen og noe jord i tillegg.

En kuriositet til slutt: Gulvet i naustet nortenfor her har vært gulv i Sakshaug gamle kirke. Før det kom dit hadde det vært låvebru på Ner-Kvam. Da det ble bygd nytt fjøs ble gamlefjøset revet og Leif fikk låvebruplankene til naustgulv. Det kan en kalle gjenbruk !