Hustuftene etter husmannsplassen "Øssebekken" som det uttales lokalt, ligger på sletta nedenfor her. Navnet kommer trolig av "aur" (ør), grusør i utløpet av Havelva.
I 1865 drev Lorns og Margrete denne plassen. Lorns var innvandrer fra Gudbrandsdalen og var ingen vanlig husmannstype. Han var felespiller og holdt på som spellemann sammen med Einar Jystad i Sjøsveet. I tillegg drev han landhandel i Ørsebekken, og varene kjøpte han fra T. Jensen i Trondheim. Han ble nok ikke rik på denne butikken, men kremmerånden var tydeligvis født, for senere endte han opp som en tiltrodd mann i firmaet E. A. Smith i Trondheim, og familien flyttet hit. Her ble en av døtrene gift med sjefen i firmaet, mens sønnen ble sjef for det verdensomspennende firmaet Guggenheim. Alle barna etter Lorns og Margrete gjorde godt innen handel, og de var alle musikkinteresserte.
Etter at familien til Lorns og Margrete hadde flyttet kom det i 1873 nye folk til plassen - Johan Hogstad og Martine fra Verdal. De var de siste husmannsfolkene på plassen, og hadde to sønner, Jon og Jørgen. Som med mange andre på denne tida hadde familien så og si ikke penger, og måtte handle på krita hos kjøpmannen til de kunne betale tilbake med fisk eller lignende. De viktigste varene de trengte å handle var blant annet grynmel og snøre til å binde fiskegarn med.
Amerikareise
Situasjonen gjorde at Jon og Jørgen tidlig måtte ut for å tjene penger til familien, og det ble starten på en spennende historie langt hjemmefra for dem begge. Historien er godt dokumentert gjennom brevveksling med faren og inkluderer både Amerikareise og lofotfiske.
Historien endte med at Jørgen kom hjem da faren døde (1909), giftet seg med nabojenta i Sjøsveet (Inga), og etterhvert flyttet de over til Nessgård på andre siden av bukta - på Sundnesnesset. Han fikk drive Ørsebekken på bygselvilkår og rodde avlinga med båt over bukta. Jon kom hjem fra Amerika i 1923 på besøk, men døde året etter i drukning. Arven på 32000 ble delt mellom enka og Jørgen (etter en lengre rettsak ettersom Jørgen var testamentert alt, mens enka mente det var ugyldig !)
Les hele den spennende historien her.
Vandring del 2: 10. Ørsebekken og Havet
Vi satte oss på ein benk i forrige vandring. Hustuftene etter husmannsplassen Øssebekken, som det seies til dagleg, ligg på sletta nedafor her. Når vi no sit her, skal eg fortelle litt om denne plassen. Navnet kjem truleg av ”aur” (ør), grusør i utløpet av Havelva. I 1865 dreiv Lorns og Margrete denne plassen. Lorns […]