I dag er det rasteplass ved den gamle kaia nedenfor Rostad. I strandkanten kan en se steinmuren som er siste rest av kaia som ble anlagt her av Jørgen Richter etter at han kom til Rostad i 1823 (Han tok over gården i 1826 fra svigerfaren Ole J. Rostad).
Rutetrafikk
På fjorden kom det i gang rutetrafikk med anløp til kaia, og det var også hyppige anløp med både gods og persontrafikk fra Trondheim, Levanger, og andre steder. Båtveien var i den tida «hovedveien» til Rostad før motorisert ferdsel over land var aktuelt.
Kaia ble brukt til rutetrafikk fram til ca. 1950. Mens teglverket på Rostad fortsatt var i drift gikk det med veldig mye ved. Dermed ble også skogen hogd ned, og i lang tid ble det derfor fyrt med kull på Rostad. Spesielt etter at det ble barnehjem. Øst for kaia ble det bygd opp et hus som fungerte som kull-lager («Kolbua»). Det kom båtlaster med kull om sommeren. Kullet ble lagret her, og kjørt til gården vinterstid.
Les mer om «industrieventyret» på Rostad her.
Kullbua lå 30 meter lenger nord for kaia. Når det kom kull til Rostad med båt om sommeren ble den kjørt i «bikkvogn» til kullbua (kolbua) og tippa der. Om vinteren ble kullet kjørt til gården med slede.
Bildet er fra ca 1875. Legg merke til pakkhuset og kullbua. Etter at det ble barnehjem ved Rostad i 1902 ble det bygd et badehus ved pakkhuset. Kaia var i bruk fram til ca 1950
Rett overfor kaia stod det et badehus. Vann ble pumpa opp fra sjøen og varma opp i badehuset. Det var ovn i badehuset og det ble brukt både om sommeren og vinteren.
Richter-eika
Ved Råvika, på Rostadsiden av gjerdet står Richter-eika som Ole Richter planta her som 12-åring i 1841.