Stene kultursti og Omvei'n natursti er to flotte runder som gjerne kan kombineres, og som begge starter fra Inderøy gjennvinningstasjon.
Turbeskrivelse
Lengde: 3,5 km rundtur (både kultur og natursti)
Parkering: Inderøy gjenvinningsstasjon
Vanskelighetsgrad: Enkel
Stene kultursti (1)
Litt kupert men enkel rundtur som starter med stigning opp til smørbekken før stien svinger inn i skogen og tar deg gjennom variert skogsterreng tilbake ned mot hovedveien. Flott utsiktspunkt med benk på smørbekken. Langs stien vil du finne en rekke historiske oppslag og blant annet lære om husmannsplassene langs stihen og om pensjonsordningens utvikling fra vikingetida og fram til i dag !
Hvorfor het det Smørbekken ?
Husmannsplassen Stene ble omtalt som "Smørbekken" på slutten av 1700-tallet. Navnet stammer fra tiden bøndene på Sakshaug skulle ha buskapen på sommerbeite på «Nordfjellet». Da jaga de dyrene til nordsida av bygda der det var båtskyss over fjorden. Men dyra måtte ha vann underveis, og her var det et oppkomme som aldri var tomt. Når de kom tilbake om høsten var de også innom denne drikkestasjonen. Da fikk de som bodde på plassen smør i vederlag. Derav navnet: “Smørbekken”.
Omvei’n natursti (2)
På Omvei’n natursti vil du finne en rekke oppslag om vanlige dyr og innsekter du kan finne i naturen på Inderøy. Fra her du står og ned til den store gapahuken på Markaplassen (grønn løype) er det ca 600 meter.
Kombiner gjerne en tur i rød løype og avslutt med naturstien og en rast i
gapahuken.
Les mer
Stene
Det er samme slekta som har vært her helt fra 1780-årene da plassen først ble ryddet til husmannsplass, og fram til i dag. Som tidligere nevnt ble plassen omtalt som "Smørbekken" (1780-1886).
Røgrinda («Raugrinda»)
Dette var en husmannsplass under Røvika fra midten av 1800-tallet. De første som bodde her var Henrik Hanson fra Sparbu, og Nella Jakobsd. Henrik var tømmermann. Neste driver var sønnen deres Hans, født 1859, og kona Anna. Rundt 1900 kjøpte Hans og Anna seg jord ved Hogstad og bygde seg hjem der ("Grindvold").
Fra “Legd” til folketrygd
«Legd» skriver seg fra 1200-tallet og var en form for omsorg for uforsørgede og fattige, der de ble flyttet fra gård til gård på omgang (også kalt husgang tilbake i vikingetida). Her fikk de mat og husrom, f.eks i 2 uker, før de ble sendt videre til neste gård. Dette ble lovfestet i Frostatingsloven i […]
Husmannsplassen Skogen
"Skogen" var en husmannsplass under Kvam nedre som lå rett ovenfor her. Han som rydda plassen het Olav Halvorson, født 1820, og kom fra Gudbrandsdalen. Olav var gift med Serina Olsdatter. Sammen fikk de 2 barn, men Serina døde når barna var små, og Olav måtte finne seg en ny kone: Massi Bruås født 1829.
Husmannsplassen Røenget
“Røenget” var en husmannsplass under Røvika, og lå rett nedenfor her du står. I 1865 var det Sivert (33 år) og Lisbet (24 år) som var “plassfolk” her. De fikk hele 12 barn, men flere døde i ung alder, fire av disse av difteri*. Ingen av barna slo seg ned på Inderøy, så når foreldra døde ble plassen slått sammen med Raudgrinda, og Jørgen Gran bygde nye hus.